Partnerdrap i Norge – har feltet endret seg?
Behovet for økt kunnskap om vold i nære relasjoner har stått på dagsordenen i Norge i en årrekke. Med publiseringen av sluttrapporten fra forskningsprosjektet «Partnerdrap i Norge 1990–2012. En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap» i 2015, ble det for første gang etablert et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for partnerdrap i Norge. Forskningsprosjektet omfattet en systematisk gjennomgang av alle partnerdrap begått i Norge i perioden 1990-2012, basert på identifikasjon av risikofaktorer registrert i straffesaksdokumentene knyttet til hver enkelt drapssak.
Rapporten en skrevet av Solveig K. B. Vatnar, Christine Friestad og Stål Bjørkly, alle ansatt ved SIFER Sør-Øst.
Et tilbakevendende spørsmål fra flere av brukerne av kunnskapen fra prosjektet (politi, helsevesen, øvrige hjelpeapparat, myndigheter og interessegrupper) har vært hvorvidt det kan ha skjedd endringer i løpet av årene som har gått etter den første partnerdrapsstudien. Spørsmålet om endringer knytter seg både til (1) omfanget av partnerdrap i Norge, (2) karakteristika ved drapene, (3) sosiodemografiske faktorer knyttet til ofrene og gjeringspersonene, og (4) ofrenes og gjerningspersonenes kontakt med hjelpeapparatet i forkant av drapene. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å besvare om det har oppstått slike endringer. Dette er gjort ved å sammenligne funn fra den forrige oversikten over partnerdrap i Norge, med alle nye partnerdrap som hadde en rettskraftig avgjørelse innen 31.12.2019.
Rapporten kan lastes ned her:
NRK har også publisert en sak om forskningen: Ny forskning: Nedgang i partnerdrap de siste årene