Statusrapport: Sikkerhetspsykiatri i Norge 2023
Dette er den femte statusrapporten om norsk sikkerhetspsykiatri. Rapportene fra 2005, 2008, 2015 og 2019 har fremskaffet viktig informasjon om fagfeltet, og har vært sentrale grunnlagsdokumenter for myndigheter, forvaltning og helseforetak i helseplanlegging og strategiarbeid. Oppmerksomheten på norsk sikkerhetspsykiatri er større enn noen gang tidligere, og Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri legger føringer for videreutvikling av fagfeltet. Statusrapporten fra 2023 er et viktig bidrag til arbeidet med å effektuere tiltakene i planen.
Ved årsskiftet 2023/2024 var det 249 døgnplasser i norske sikkerhetsavdelinger, fordelt på 48 regionale plasser og 201 lokale plasser. Dette tilsier en økning i den regionale kapasiteten fra 0,8 per 100 000 innbyggere i 2019 til 0,9 i 2023. Den lokale kapasiteten er økt fra 3,3 døgnplasser per 100 000 innbyggere i 2019 til 3,6 i 2023. Samlet sett har de regionale og de lokale sikkerhetsavdelingene en kapasitet på 4,5 døgnplasser per 100 000 innbyggere.
Med bakgrunn i funnene i undersøkelsen, tar rapporten for seg kapasitetsutviklingen generelt og utviklingen av den polikliniske virksomheten spesielt. Videre gir rapporten oversikt over utviklingen av innleggelser etter strafferettslig hjemmel og hvordan dette påvirker kapasiteten og setter krav til kompetanse i sikkerhetsavdelingene. Rapporten peker på områder hvor det er behov for gjennomgang og avklaring. Rapporten setter søkelys på barn, unge voksne og kvinner, og konkluderer med at det per i dag ikke er utviklet et kvalifisert tilbud til disse pasientgruppene i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet. Rapporten viser til forbedringsområder knyttet til registering og kartlegging av vold og aggresjon, miljøterapi og aktivitetstilbud. Balansegangen mellom riktig bruk av tvang og de ansattes sikkerhet belyses. Avslutningsvis understrekes det behov for tilrettelagt bygningsmasse for sikkerhetspsykiatrisk drift.
Årets undersøkelse har vært den mest omfattende så langt. I underkant av 300 spørsmål er besvart og analysert, og en rekke tilleggsspørsmål er sendt til respondentene for oppklaring og kvalitetssikring. Denne statusrapporten gir god og nødvendig informasjon om status for fagfeltet og utviklingen de siste årene. En stor fordel med kontinuiteten i rapporteringen fra 2005 og frem til i dag, er at statusrapportene nå gir et godt bilde over utviklingen, og ikke bare et øyeblikksbilde fra de aktuelle årene. Datamaterialet som nå er å finne i statusrapportene viser en tydelig utvikling av fagfeltet, både med hensyn til organisering og kapasitet, men også en endring i pasientpopulasjonen.
Rapporten kan leses her: