Stas at pilotprosjektet går her

Av  Frode Nikolaisen (St.Olav) og Christian Lauvrud

Spørsmål rundt skyld og straff i rettsvesenet er i seg selv krevende. Spørsmålet om tilregnelighet og utilregnelighet er ekstra krevende, slo statsråden fast da hun møtte representanter fra Kompetansesenteret for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri. Med seg i kofferten hadde hun en oppgave; endre modellen for den norske rettspsykiatrien.

Fokus etter 22. juli-terroren

Straffesaken etter terroren 22. juli 2011 har reist en omfattende diskusjon om straffelovens tilregnelighetsbegrep og rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. I forbindelse med oppnevningen av tilregnelighetsutvalget besluttet regjeringen å igangsette en utredning av organiseringen av det rettspsykiatriske arbeidet. Utredningen har vært ledet av Helse- og omsorgsdepartementet med deltakelse av Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Det ble utredet hvilke organisatoriske rammer som kan bidra til høy faglig kvalitet i det rettspsykiatriske arbeidet og mer standardiserte betingelser for rettspsykiatriske undersøkelser.

Å komme i gang med denne organisasjonsendringen er viktig for justissektoren, og jeg tror også det er viktig for helsesektoren. Og jeg er helt sikker på at det er viktig for rettspykiatrien. Vårt straffesystem fortjener at vi organiserer dette feltet bedre, og det fortjener også de enkeltpersoner som kommer i befatning med systemet, sier Grete Faremo.

Kompetansesenteret på Brøset skal bruke to år på pilotprosjektet, og statsråden ser deretter for seg at den nye modellen rulles ut ved landets øvrige kompetansesentre.

Vi har bred erfaring

I oppdraget beskrives det som en svakhet at dagens rettspsykiatri ikke er tilknyttet en fagenhet som har ansvar for blant annet rekruttering og fagutvikling. Det vil derfor arbeides med videreutvikling av de regionale kompetansesentrenes ansvar innen forskning, fagutvikling, undervisning og veiledning. Kompetansesentrene i Trondheim, Bergen og Oslo tillegges også administrative oppgaver for å støtte de sakkyndiges arbeid. Videre foreslås også:

• Innføring av formalkrav til de rettspsykiatrisk sakkyndige.
• Formalisering av de regionale sikkerhetsavdelingenes ansvar for å gjennomføre tvungne døgnobservasjoner.
• Anbefaling om hvilke undersøkelsesverktøy som kan bidra til standardiserte betingelser for observasjoner.
• Privatpraktiserende psykiatere og psykologer vil fortsatt stå for selve tjenesteproduksjonen, slik som i dag.

Forskningsleder Roger Almvik ved kompetansesenteret uttrykker glede over å snart komme i gang med det nye prosjektet.
Vi setter pris på at denne oppgaven er lagt til oss. Vi har lang erfaring med rettspykiatri og var det første kompetansesenteret i Norge av dette slag. Samtidig er det viktig å påpeke at vi ikke skal være alene om dette, vi vil naturligvis ta med oss andre fagområder og landets øvrige kompetansesentre allerede i prosjektarbeidet, sier Almvik.

Kompetansesenteret på Brøset i Trondheim dekker helseregionene Midt- og Nord-Norge og har vært nært knyttet til det kliniske miljøet ved Regional sikkerhetsavdeling Brøset. Sentral fagenhet for tvungen omsorg (for høygradig psykisk utviklingshemmede) inngår også i det rettspsykiatriske miljøet på Brøset. I tillegg er Norges eneste professorat i rettspsykologi (ved NTNU) tilknyttet kompetansesenteret og flere utenlandske professorer deltar i prosjekter ved senteret. Det er i tillegg flere erfarne rettspsykiatere i begge de to helseregionene. Det er gitt en samlet vurdering av kompetansesenteret på Brøset som har blitt tilgodesett med svært gode forutsetninger for å gjennomføre et forsøksprosjekt med en ny organisasjonsmodell innenfor rettspsykiatriske utredinger.

Sist oppdatert den 21. August 2013 av Christian Lauvrud