Skal vi slutte å telle – eller fortsette?

Beregning av tilbakefall som fører til fengsling etter forvaring i Norge

Ny artikkel fra Berit Johnsen (Krus), John Todd-Kvam(NTNU, Krus) og Cathrine Appleton(Sifer Midt)

I Norge er den strengeste straffen forvaring. Dette er en tidsubestemt straff som kan idømmes når en tidsbestemt straff anses utilstrekkelig for å beskytte samfunnet.

I denne artikkelen undersøker vi tilbakefall som fører til ny fengsling, blant personer som har fullført sin forvaringsstraff mellom 2002 og 2022. Dataene i studien er hentet fra et unikt nasjonalt datasett om forvaring. På tvers av ulike oppfølgingsperioder varierte tilbakefallsraten fra 2 prosent for alvorlige lovbrudd innen to år, til totalt 37 prosent i løpet av 20-års perioden. Tilbakefall for alvorlig kriminalitet forekom for det meste etter de vanlige to- og fireårige oppfølgingsperiodene. Personer dømt for seksualforbrytelser hadde høyere tilbakefallsrater enn personer dømt til forvaring for andre forbrytelser.

I artikkelen diskuterer vi også faktorer som påvirker risikoen for ny kriminalitet, slik som tidligere domfellelser, alder og progresjon i straffegjennomføringen. Vi fremhever også utfordringene ved å forutsi fremtidig kriminell atferd. Forvaring er utelukkende er ment å beskytte samfunnet mot alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet. Vi argumenterer at vurderinger av forvaringens «suksess» eller «fiasko» innenfor en risikostyringskontekst må baseres på anslag over tilbakefall for alvorlige lovbrudd innen avgrensede oppfølgingsperioder.

Les artikkelen her: To stop or continue counting? Calculating reconviction leading to imprisonment after preventive detention in Norway