Effekt av et program for forebygging av internett-relaterte og fysiske seksuelle overgrep mot barn.

Svein Øverland - Prosjektleder, Kirsten Rasmussen - Prosjektdeltaker

Region:
SIFER Midt
Status:
Start / slutt:
2020 / 2024
Forskningsansvarlig:
St. Olavs Hospital HF
Prosjektnummer:
2062596
Fagområde:
Temaer:
Cristin:
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2062596

Proteus består av 8 halvannen time lange konsultasjoner rettet mot å redusere risiko for nye internett-relaterte seksuallovbrudd og fysiske seksuallovbrudd. Deltagere er personer som har blitt oppsøkt av Trøndelag politidistrikt etter å ha benyttet ulovlige nettressurser knyttet til deling og bruk av overgrepsmateriale (tidligere benevnte "barnepornografi") og som deretter har samtykket til det kriminalitetsforebyggende programmet Proteus.

 

Hovedmål med prosjektet er å undersøke den kriminalitetsforebyggende effekten av Proteus-prosjektet. Utfallsmål vil være andel tilbakefall til seksuallovbrudd definert som registrering i strafferegisteret tre år etter avsluttet deltagelse i programmet.

 

Videre er det et mål å få kunnskap om hvilke risikofaktorer, motivasjon og personlighetstrekk som har sammenheng med internett-relaterte seksuallovbrudd. Det vil i den forbindelse gjennomføres kartlegging av deltagernes psykisk helse og personlighet, samt gjennomføring av risikovurdering ved hjelp av tre risikovurderingsinstrumenter. Mistenkte som ikke ønsker å delta i Proteus, vil bli spurt om å bidra i undersøkelsen ved å fylle ut et spørreskjema og ulike kartleggingsskjema utlevert av Politiet.

Hypotesen er at deltagerne i Proteus vil ha andre personlighetsmessige og kriminogene karakteristika enn personer dømt til fengsel for fysiske seksualforbrytelser, for eksempel at deltagerne er yngre og mer "veltilpasset" enn andre seksualforbrytere. Prosjektet vil videre undersøke om det er forskjeller mellom mistenkte som frivillig deltar i Proteus sammenlignet med mistenkte som ikke ønsker deltagelse i Proteus.

 

Til sist vil målet være å få kunnskap om hvorledes deltagerne opplever nytten og relasjonen til terapeutene målt gjennom deltagernes skåring av terapeutallianse og nytte etter hver enkelt sesjon. Hypotesen er at deltagerne opplever allianse og nytte som god på tross av en mer konfronterende stil hos behandler enn ved andre behandlingsformer for behandling av seksuallovbruddsdømte.