Drap i Norge 1955-1982, en kriminologisk-historisk studie.

Sammendrag:

Drap er i Norge en sjeldenhet, vi har en drapsrate som er blant de laveste i verden. Kanskje er det nettopp derfor drap får så stor oppmerksomhet hver gang det skjer. Hvert drap er likevel ett for mye og fra politisk hold har det blitt gitt uttrykk for en målsetning om å redusere antall drap gjennom målrettet, systematisk forebygging bygd på kunnskap. Men selv om flere studier er gjennomført, med ulike utvalg og avgrensninger, er temaet drap fortsatt et lite prioritert forskningsfelt i Norge. Det er heller ikke lagt til rette for å drive forskning på drap, noe som er blitt poengtert i flere offentlige rapporter. Ett forslag om lov til et nasjonalt register over drap og dødelig vold ble sendt ut på høring i 2018, men forslaget ble ikke vedtatt. Også forskere har påpekt mangelen på egnet statistikk og data. Av historiske studier er det dessuten ingen som har hatt søkelys på drap i nyere tid i Norge.

Nettopp historiske kilder og metoder kan være løsningen på den manglende detaljkunnskapen om drap i Norge i nyere moderne tid. Prosjektets målsetning er å gi historisk kunnskap om drap i Norge gjennom bruk av et datamateriale innsamlet av psykolog Ragnar Christensen (1922-2011) over flere tiår. Materialet utgjør et privatarkiv med en samling dokumentasjon på drap og drapsforsøk begått i Norge i perioden 1955-1982, innsamlet av Christensen, men aldri bearbeidet og formidlet til offentligheten.

Prosjektet vil legge til rette for ulike perspektiver og analyser, i en tverrfaglig og flermetodisk tilnærming.

Prosjektet er godkjent av Riksadvokaten, Rådet for forskning og taushetsplikt, REK og personvernombudet ved St.Olavs hospital