Publisert 24. april, 2013

Positiv om psykopati

Positiv om psykopati: I siste nummer av Tidsskrift for Norsk psykologforening blir Aina Sundt Gullhagen intervjuet om sitt doktorgradsarbeide om psykopati. Aina er ei tøff dame som jeg har møtt flere ganger i mitt arbeid på Avdeling Brøset, St. Olavs Hospital. Hun har tatt doktorgraden i psykologi paralellt med spesialiteten i klinisk psykologi, noe som i seg selv er en tøff og spennende kombinasjon. Hun beskriver i intervjuet hvordan hun tidlig ble skeptisk til det hun synes var en endimensjonal fremstilling av psykopaten. Hun mente selv å finne andre følelser enn kun sinne og hat hos denne gruppa, og fant etterhvert bekreftelse på dette i sine egne undersøkelser.
Aina har blant annet gjennomført en studie av såkalte «høysikkerhets- og forvaringsinnsatte» som viser til at selv de som skårer høyt på psykopati har en (sitert): «…gjennomgripende relasjonell usikkerhet og smerte, samt en større følelsesmessig spennvidde enn det som tidligere er observert og antatt». På (over)forenklet godt norsk betyr vel det at også psykopater har følelser, noe som man ofte elegant hopper bukk over.
Nå mener vel jeg det samme som de fleste at de som gjør ondt, også fortjener å ha det vondt. Men det er viktig at vi forsøker å forstå andre best mulig. Også folk som vi ikke liker eller som har gjort avskyelige handlinger. Ikke for at vi skal synes synd på dem eller rettferdiggjøre handlingene, men blant annet fordi det da er lettere å finne ut hvordan vi skal møte dem for å redusere sannsynligheten for at de igjen kan skade andre.
Aina har blant annet skrevet en artikkel med den slående tittelen «Looking for the hannibal behind the cannibal: current status of case research«. Hun har der tatt utgangspunkt i filmen «Silence of the Lambs» som mange husker, og viser til at Hannibal Lecter viser sorg over sin døde søster og noe som grenser mot omsorg ovenfor den unge etterforskeren (spilles av Jodie Foster).
Selv blir jeg nettopp sjarmert av fagfolk som klarer å formidle kunnskap på en litt utradisjonell måte. Og jeg synes det er tilsvarende forfriskende å bli utfordret på vedtatte sannheter. Man kan være enig eller uenig, men vitenskap, kunnskap og forståelse kan kun vokse om man er åpen for nye innspill.

Gjengitt med tillatelse fra Svein Øverlands blogg

Sist oppdatert den 24. April 2013 av Christian Lauvrud