Økt rettssikkerhet under politiavhør
Et politiavhør av en særlig sårbar person kan lett føre til misforståelser og i verste fall falske tilståelser. Det kan være nødvendig å ty til forenklinger, som endrer forståelsen av det som i utgangspunktet blir uttrykt. Å trygge rettssikkerheten til disse personene er krevende, men bør prioriteres fordi de utgjør en betydelig og hittil uidentifisert gruppe. Politiet kan fylle en nøkkelrolle i å avdekke og formidle deres vansker videre inn i straffesakskjeden.
I Storbritannia ble det for Justisdepartementet i 2009 avgitt en grundig gjennomgang av innsatsen overfor personer med psykiske helseproblemer og forstandshandikap (learning disabilities) i straffesakskjeden (The Bradley Report). Fra denne rapporten ble det foreslått en rekke tiltak som skulle styrke rettssikkerheten til denne gruppen lovbrytere. Særlig ble identifikasjon og informasjon problematisert. Kompetanse til å avdekke slike vansker foreligger i liten grad hos politiet, men kan bli utforsket og gjort tilgjengelig, blant annet med bakgrunn i forskning på innsatte, samt et utvalg av internasjonale studier. Enkle sjekkpunkter som henter nøktern informasjon om skolegang, psykisk helse, lærevansker og medikamentbruk vil fungere som insentiver for grundigere undersøkelser, om ikke også som justeringer av hvilke forventninger man skal stille seg til den mistenkte / siktedes evne til å forstå.
Appropriate Adult
Ettersom man i Storbritannia praktiserer en kriminell lavalder på 10 år, har oppmerksomheten mot sårbare grupper av lovbrytere vært særlig høy. I 1984 innførte man nye retningslinjer med den målsetningen at sårbare (så vel barn som voksne) skulle få et styrket rettsvern. Ved siden av regler for varetekt, behandling og avhør ble det formalisert et krav om ”Appropriate Adult” (AA). Denne ordningen pålegger påtalemyndigheten å skaffe til veie en uavhengig støttespiller for den pågrepne. Alle barn under 17 år, samt alle voksne betegnet som sårbare er mål for ordningen. Manglende forståelse for sine rettigheter, feiltolkning av spørsmål og informasjon og falske tilståelser er av de tingene man ønsker å begrense gjennom ordningen.
Personer som trer inn i rollen som AA vil ta en aktiv rolle med støtte og råd til personen under politiavhøret. De vil påse at avhøret blir gjennomført med avhørtes rettigheter oppfylt, og være behjelpelig med å sikre at kommunikasjonen blir forstått og fortolket riktig. AA skal være til stede når det gjøres intervjuer og kartlegging (DNA-prøver, fingeravtrykk, fotografering oa.), samt når det blir fattet avgjørelser om varetekt, forlenget varetekt og siktelse. Selv om siktede ikke ønsker oppnevnt forsvarsadvokat, kan AA i enkelte tilfeller kreve oppnevnelse.
Ordningen har vært et fast innslag i saker med mindreårige, men har vært sporadisk anvendt i saker med sårbare voksne. Med Bradley-rapporten og press fra ulike faggrupper og pårørendegrupper har AA fått mer oppmerksomhet. Et nasjonalt nettverk for AA er opprettet (NAAN) og deres retningslinjer for praktisering av tjenesten er i 2011 godkjent fra både politi- (Home Office) og helse- (Department of Health) myndigheter.
Det er mer maktpåliggende å ha kjøreregler for politiavhør når kriminell lavalder er lav som i England, men økningen i Britisk fokus skyldes først og fremst at man har innsett at en betydelig gruppe av voksne mennesker også er sårbare. Denne gruppen av voksne lovbrytere har vi like høyt representert i norsk befolkning som i den Britiske, og utfordringene er overførbare.
Sist oppdatert den 13. May 2013 av Erik Søndenaa