Publisert 4. juni, 2020Nyhet

Ny rapport om innsatte med utviklingshemming

Friestad, Johnsen, Storvik og Søndenaa (2020).

Rapporten «Innsatte med utviklingshemming – en deskriptiv undersøkelse av ulike etaters arbeid med identifikasjon og tilrettelegging» oppsummerer resultatene av en undersøkelse gjennomført av KRUS og Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Midt og Sør-Øst, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Formålet med undersøkelsen har vært å få ny kunnskap om situasjonen for personer med utviklingshemming i norske fengsler, og belyse hvordan ulike aktører kan bli bedre til å fange opp og tilrettelegge for denne gruppen under straffegjennomføring.

Undersøkelsen har bestått av fire deler:
I. En kunnskapsoversikt basert på et systematisk litteratursøk for perioden 2009-2018.
II. Gjennomgang av gjeldende rett for hhv. kriminalomsorgens og helse- og omsorgstjenestenes ansvar og oppgaver overfor innsatte med utviklingshemming, med fokus på endringer etter 2009.
III. En spørreskjemaundersøkelse om kriminalomsorgens og helse- og omsorgstjenestens formelle rutiner og reelle praksis når det gjelder identifisering og oppfølging av innsatte med utviklingshemming.
IV. Kvalitative intervjuer med et utvalg av kriminalomsorgens tilbakeføringskoordinatorer.

Kunnskapsoversikten viser at forskningen på feltet i hovedsak er gjennomført i vestlige, engelskspråklige land. Storbritannia dominerer forskningen på personer med utviklingshemming under straffegjennomføring, mens Australia dominerer forskningen både på personer med utviklingshemming før dom (varetekt) eller tidlig i straffegjennomføringsforløpet, og i avslutningsfasen av straffen og tiden etterpå. Hoveddelen av studiene hadde voksne med utviklingshemming som undersøkelsespopulasjon, men det var også en betydelig andel studier som fokuserte på unge. Studiene viste stor variasjon i forekomsttall, men et anslag på 10 prosent utviklingshemmede blant innsatte i norske fengsler fremstår som rimelig ut fra tilgjengelig kunnskap.

Gjennomgangen av gjeldende rett viser hvilke internasjonale forpliktelser vedrørende innsatte/domfelte med utviklingshemming som er nedfelt i norsk lovverk. Grunnloven og likestillings- og diskrimineringsloven fremhever likeverd, like muligheter og like rettigheter for alle og setter forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling. Straffegjennomføringsloven nevner ikke innsatte/domfelte med utviklingshemming spesielt, men innbefatter også denne gruppen innsatte. Siden denne gruppen innsatte/domfelte kan betegnes som en sårbar gruppe, bør behovet for en ekstra bestemmelse i straffegjennomføringsloven som sikrer tilrettelegging for sårbare grupper, vurderes.

Resultatene fra de kvantitative undersøkelsene av helsetjenestenes og fengslenes formelle rutiner og reelle praksis, viser to sentrale forbedringspunkter for å sikre rettssikkerheten for innsatte med utviklingshemming. Det ene gjelder retten til reell brukermedvirkning (jf. FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, artikkel 3 bokstav a), og den andre er retten til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett på linje med andre (jf. CRPD artikkel 30). På flere andre områder ser det ut til at begge etater stort sett ivaretar viktige sider av rettssikkerheten til personer med utviklingshemming under fengsling og straffegjennomføring for øvrig. Rapporten tar ikke stilling til rettssikkerheten etter løslatelse, men resultatene tyder på at det kan være vanskelig å tilrettelegge for et godt tjenestetilbud etter endt straffegjennomføring. Både i helsetjenesten og i fengslene etterspørres det mer kunnskap om utviklingshemming og mer samhandling og informasjonsutveksling for å bedre den praktiske tilretteleggingen for denne gruppen domfelte.

Det er kjent fra litteraturen at personer med utviklingshemming har forhøyet forekomst av tilleggsproblematikk som f.eks. psykiske lidelser. Alle helsetjenestene oppgir at utredning av psykiske lidelser overfor innsatte med psykisk utviklingshemming er viktig, men det varierer hvor godt de opplever at dette er ivaretatt. Siden psykisk utviklingshemming kan skygge for psykiske lidelser, er det viktig å sikre gode utredningsrutiner på dette området.

Rapporten anbefaler at innsatte med utviklingshemming klassifiseres som en sårbar gruppe som trenger ekstra fokus – på lik linje med kvinner, barn, og psykisk syke i fengslene – og settes på agendaen bl.a. i styringsdokumenter som fengslene og regionene rapporterer på. Andre anbefalinger er enkel screening ved innkomstsamtale, undervisning og kurs om utviklingshemming til ansatte, bedre informasjonsrutiner og samhandlingsarenaer mellom helse og fengsel.

Du kan også lese mer om rapporten på nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Siste nytt
Rettssikkerhetsprisen 2021
4. november, 2021