Ny bok: Reitgjerdets pasient nr 125

Ole Pedersen Haugsten fikk noen uvanlige erfaringer i livet. Han ble som voksen innlagt ved Reitgjerdet asyl, erklært sinnssyk og farlig for den offentlige sikkerhet. Likevel ble han utskrevet derfra etter bare fem måneder.

Han måtte til observasjon på både Østmarka og Gaustad før han endelig ble friskmeldt, deretter søkte han staten om erstatning for uriktig innleggelse i asyl. Til sist tok livet hans helt andre vendinger da andre verdenskrig rammet Norge. Boken forteller historien om en enkelt pasient ved en spesiell institusjon, og bringer oss tettere på hvordan rettspsykiatrien og sentrale rettsinstanser fungerte tidlig på 1900-tallet. Historien om Ole er full av etiske, faglige og moralske gråsoner som preger institusjonspsykiatriens rolle.

Bokens forskningsformål er å gi økt historisk kunnskap om noen av de samfunnsoppgavene som forvaltes i skjæringspunktet mellom helsesektor og justissektor, der institusjonspsykiatrien har fått en sentral rolle.

Fra 1950-tallet har institusjoner blitt gransket med bruk sosialhistoriske perspektiver omtalt som «historie nedenfra», der tematikken er plassert inn i «klassekampen, industrialiseringa, urbaniseringa eller moderniseringa».  Ofte er dette historieskriving som har fokus på «overindividuelle prosesser» gjennom faktiske pasienteksempler.

Det er utgitt flere bøker relevant for psykiatrien med dette utgangspunktet.  I boka plasseres Oles historie i relasjon til denne litteraturen, med utgangspunkt i Ole som rettspsykiatrisk objekt.

Boken er «Open Access» og er forfattet av Hilde Dahl ved SIFER Midt. Den kan bestilles fra Fagbokforlaget fredag 20. desember i år (lenke kommer)