Høringssvar – NOU 2023: 4 – Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

Innsendt høringssvar på høring – NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, fra NERS.

Nasjonal Enhet for Rettspsykiatrisk Sakkyndighet (NERS) ønsker å ta opp et tema som først ble relevant da Kunnskapsdepartementet (KD) m.fl. vedtok nye retningslinjer for utvikling av nasjonale retningslinjer for helse og sosialfags-utdanningene (RETHOS), nå aktualisert av Helsepersonellkommisjonens utredning (NOU).

I NOU’ens s.216 står det om bakgrunnen for arbeidet med RETHOS:

I Meld. St. 13 (2011–2012) ‘Utdanning for velferd’ ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i helse og sosialfagutdanninger. Meld. St. 16 (2016–2017) ‘Kultur for kvalitet i høyere utdanning’ påpekte at rammeplanene for utdanningene var for statiske og ikke fanget opp endringer i kompetansebehovene. Det ble pekt på at studentene i større grad må forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i fremtidens helse- og velferdstjenester. For å oppnå dette ble det vurdert som formålstjenlig at tjenestene og brukergruppene i større grad involveres i utformingen av innholdet i utdanningene.

Formålet med retningslinjene var altså å sørge for at tjenestenivået skal kunne øve mer innflytelse på innholdet i utdanningene, for å øke relevansen av kunnskapen som læres bort. I dette arbeidet har likevel enkelte tjenester blitt oversett eller nedvurdert, kanskje fordi de er små eller spredt organisert, herunder rettspsykiatrien som fag- og praksisfelt.

Med et eget emne om sakkyndighet har St.Olavs hospital og NTNU i flere år bidratt til en styrking av utdanningen og rekrutteringen av psykologer til sakkyndighetsfeltet. Dette er en linje vi hadde ønsket å se en videre styrking av, også på legesiden. Som vist i Psykologisk tidsskrift den 1.09.21, vil rettspsykologi fra 2026, på grunn av RETHOS, i stedet integreres i andre emner. På denne måten fragmenteres og svekkes et komplekst fagfelt ved at det overlates til ulike forelesere med liten eller ingen erfaring fra rettspsykiatrien. Det er vanskelig å se for seg at totalen blir bedre med de nye retningslinjene. Helheten som i dag tilbys gjennom et eget emne vil bli stykket opp og delt.

Mange innspill de siste tjue årene har dreid seg om å samle fagfeltet slik at utdanning og forskning i større grad kan kobles til det rettspsykiatriske arbeidet som gjøres. Egne institutt og sentermodeller er foreslått (se Rognum 2001, Mæland 2006, Stridbeck, Rosenqvist m.fl. i ulike kronikker), men arbeidsgruppen nedsatt av HOD, Hdir og JD (NOU 2014: 10, Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern) har trolig hatt størst innvirkning på utviklingen. Gruppen landet på en anbefaling av ABC-modellen, i tillegg til en styrking av SIFER (kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) og opprettelsen av NERS (Nasjonal Enhet for Rettspsykiatrisk Sakkyndighet).

At det med den nye RETHOS-retningslinjen ikke satses på en reell styrking av A-delen i ABC-modellen er merkelig, særlig sett i lys av den voldsomme kritikken praksisfeltet fikk etter 22.juli-saken og den gryende politiske viljen vi så i kjølvannet av dette. Hvis rettspsykiatrien for alvor skal løftes ut av den «private entreprisen» må både utdanning og forskning få formell prioritet på en måte som kobler dette til praksisfeltet. Som også NOU’en påpeker er det «ønskelig at de som utdanner studentene selv er profesjonsutøvere med oppdatert yrkeserfaring». Dette skulle vi gjerne også sett på det rettspsykiatriske feltet.

I NOU’ens s. 217 står det:

I Meld. St. 19 (2020–2021) ‘Styring av statlige universiteter og høyskoler’ legges det opp til at det skal gjennomføres en evaluering som tar for seg styringen, organiseringen og implementeringen av RETHOS. Kunnskapsdepartementet skal samarbeide med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om evalueringen. Med grunnlag i evalueringen vil det gjøres vurderinger av videre styring av helse- og sosialfagutdanningene. Evalueringen skal være klar innen 2025.

Vi håper dette høringssvaret tas med i evalueringsarbeidet på en slik måte at det blir mulig å få til en fortsatt styrking av A-delen i utdanningen til rettspsykologi og rettspsykiatri, helst på nasjonalt nivå for både psykologer og leger (B- og C-kurs ivaretas av SIFER og DRK). Et godt tilfang av sakkyndige er avgjørende for det arbeidet helsepersonell utfører i sivilretten og strafferetten, og rekrutteringen bør starte under profesjonsutdanningen.

Levert 21.februar.2023

for NERS ved
Svein Øverland, seksjonssjef/psykologspesialist.
Hilde Dahl, forsker PhD / seniorforsker.