Publisert 22. juni, 2020Nyhet, Seksuallovbrudd

Forebygging av seksuallovbrudd satt på kartet i psykisk helsevern

Spesialpoliklinisk enhet, Oslo Universitetssykehus

Andelen innsatte med seksuallovbruddsdom har steget med ca. 5 % hvert tiende år siden 2000. Om lag 20 % av fengselspopulasjonen soner dom for seksuallovbrudd i 2020. Seksuallovbrudd koster samfunnet store summer med tanke på helsetjenester, etterforskning, rettsprosesser, straffegjennomføring og tid hvor utøvere og utsatte ikke er i arbeid. I justis – og beredskapsdepartementets handlingsplan mot voldtekt 2019 – 2022, beskrives voldtekt som et folkehelseproblem.

Det etableres nå et nasjonalt behandlingstilbud til personer dømt for seksuallovbrudd ved alle de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet har lagt føringer for at behandlingstilbudet skal bygges opp etter mal fra BASIS-prosjektet som ble gjennomført 2016-2019. På bakgrunn av dette ble Spesialpoliklinisk enhet (SPE) opprettet ved Oslo Universitetssykehus. Enheten ledes av psykologspesialist Marthe H. Kjærstad og er en spesialisthelsetjeneste. De ansatte vil bl.a. bestå av psykologer, leger, sykepleiere og administrative rådgivere.

Spesialpoliklinisk enhet (SPE) holder til på Gaustad sykehus i Oslo.

SPE tilbyr tre behandlingstjenester utviklet for å dekke bredden og omfanget av pasientpopulasjonen; BASIS, Det finnes hjelp og STOP.

1. Behandling av seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten (BASIS): Målgruppen i BASIS er innsatte personer dømt for seksuallovbrudd med forhøyet tilbakefallsrisiko. BASIS etableres også i Helse Vest RHF, Helse Midt RHF og Helse Nord RHF.

2. «Det finnes hjelp» (DFH): Om lag 80 % av de som blir dømt for seksuallovbrudd har ikke tidligere vært dømt for slike lovbrudd. Internasjonalt har tiltak i hovedsak vært rettet mot håndtering av tilbakefallsrisiko og ikke mot forebygging av overgrep før de har funnet sted. I samarbeid med et prosjekt på New Zealand har Helsedirektoratet og OUS utviklet et nasjonalt behandlingstilbud for personer som har en seksuell interesse for barn og/eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Det opprettes en nettside «www.detfinneshjelp.no» med lansering medio august. Her vil det tilbys informasjon og mulighet for å kontakte helsepersonell anonymt via chatt. I chattsamtaler gis generelle råd og veiledning. For å bygge ned barrierer for å søke behandling er poliklinikkforskriftene endret, slik at brukerne kan henvise seg selv til det polikliniske behandlingstilbudet «Det finnes hjelp». Behandlingstjenesten etableres også i Helse Vest RHF, Helse Midt RHF og Helse Nord RHF.

3. Spesialisert tilbud ved overgrepsproblematikk (STOP): Denne tjenesten har to målgrupper:

1. Personer under straffegjennomføring for seksuallovbrudd mot barn og/eller voksne, men som har en lavere tilbakefallsrisiko enn målgruppen i BASIS.

2. Personer som ikke er under straffegjennomføring, men som er bekymret for at de skal begå overgrep mot voksne eller barn. Dette vil også inkludere personer som tidligere er straffedømt for seksualovergrep mot voksne eller barn.

Oslo universitetssykehus har laget en videopresentasjon av Spesialpoliklinisk enhets virksomhet.

Henvisning og inntak

  • I BASIS henvises som regel pasientene til SPE fra primærhelsetjenesten som betjener fengselet.  
  • I DFH henviser pasientene som hovedregel seg selv (personer som identifiserer seg selv som å stå i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn).
  • I STOP henvises som regel pasientene til SPE fra primærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Det er åpent for henvisninger fra andre helsetjenester også. Dessuten kan pasienter henvise seg selv. Helsetjenesten kan også få råd og veiledning.

Henvisningene vurderes i henhold til prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne, samt samfunnsvernsperspektivet. Sistnevnte vil si at vi også vurderer pasienters rett til behandling med utgangspunkt i risiko for å begå seksuallovbrudd. Antall anmeldelser for seksuallovbrudd øker årlig og følgene av overgrep er alvorlige. Det å tilby denne pasientpopulasjonen kunnskapsbasert behandling med hensikt å forebygge seksuelle overgrep vil potensielt bære med seg enorme gevinster for pasientene, utsatte, pårørende, helsevesenet, rettsvesenet, kriminalomsorgen og samfunnet for øvrig. Systematisk forebyggingsarbeid i psykisk helsevern har av den grunn høy prioritet hos helsemyndighetene, de regionale helseforetakene og universitetssykehusene. Bredden av pasientpopulasjonen fanges opp av våre tre tjenester beskrevet over (BASIS, DFH, STOP).

Målgruppe og behandling

Det alle pasientene har til felles er problematikk tilknyttet risiko av ulik grad for å begå overgrep. Dette er likevel en svært heterogen og variert pasientgruppe med ulike psykiske lidelser i forskjellige faser av sykdomsforløp og utviklingsforstyrrelser. Spesialpoliklinisk enhet skal tilby pasientene spesialisert utredning og behandling med tanke på forebygging av seksuelle overgrep, samt utredning og behandling av psykiske lidelser på lik linje med en vanlig allmennpoliklinikk. Utredning og behandling vil tilpasses pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Enheten vil følge ordinære prosedyrer for psykisk helsevern.

Behandlingen vil være basert på Risk-Need-Responsivity (RNR) prinsippene og Good Lives-modellen (GLM). RNR-prinsippene har nærmest blitt ensbetydende med evidensbasert tilnærming til behandling ved seksuallovbruddsproblematikk. «Risk» viser til at jo høyere risiko en har for seksuallovbrudd, desto mer intensive tiltak. «Need» peker på at behandlingen rettes mot pasientenes individuelle risikofaktorer. Videre handler «Responsivity» om at behandlingen tilpasses den enkeltes forutsetninger og omstendigheter. Metastudier har vist at desto flere av RNR-prinsippene som følges, jo større reduksjon i risiko for å begå seksuallovbrudd.

GLM er en styrkebasert tilnærming utviklet for å fremme pasientenes engasjement i behandling relatert til forebygging av seksuelle overgrep. Økt engasjement forsøker man å oppnå ved å tilpasse intervensjonene og tiltakene til pasientens ressurser, fremtidige målsettinger og grunnleggende verdier. Modellens utgangspunkt er at personer med en skadelig seksuell atferd, som alle andre, er målrettede og orientert mot å tilfredsstille et sett grunnleggende fellesmenneskelige behov. GLM-rammeverket har to hovedmålsettinger: å redusere/håndtere risiko, og å bistå pasienten i å utvikle nødvendige kunnskaper, ferdigheter og ressurser for å oppnå personlig meningsfulle livsmål på måter som ikke skader andre. RNR og GLM er rammeverket for behandlingsforløpene ved SPE. Innenfor dette rammeverket vil behandlingen bestå av kognitiv atferdsterapi og andre kunnskapsbaserte behandlingstilnærminger tilpasset pasientenes behov, utfordringer og ressurser.

Ansatte i Spesialpoliklinisk enhet

Spesialpoliklinisk enhet er i implementeringsfasen av sine tjenester. Klinikken vil åpne 1. juli og i løpet av høsten 2020 vil alle tjenestene være i drift. Staben i SPE består av erfarne og dyktige medarbeidere, deriblant flere psykologer og psykologspesialister, en spesialsykepleier og en administrativ rådgiver. Vi får flere psykologer i høst som vi gleder oss til å ta i mot og det er utlyst ledige stillinger for overlege og administrasjonskonsulent. Etter hvert vil det lyses ut flere kliniske stillinger for å sikre god bemanning av alle våre tjenester. Pr. dags dato består staben av enhetsleder og psykologspesialist Marthe H. Kjærstad, psykiatrisk sykepleier Åse-Bente Rustad, administrativ rådgiver Trine O. Persson, psykologspesialist Sjur Dugstad, psykologspesialist Mikael Tejera, psykolog Mari Winje og psykolog Annanthan Arumugam.

Bilde ansatte Spesialpoliklinisk enhet
Fra venstre: psykolog Annanthan Arumugam, psykologspesialist Sjur Dugstad, enhetsleder Marthe H. Kjærstad og administrasjonsrådgiver Trine O. Persson. Åse-Bente Rustad (ledende spesialsykepleier), Mikael Emanuel Tejera (psykologspesialist) og Mari Winje (psykolog) var ikke til stede da bildet ble tatt.
Siste nytt
Rettssikkerhetsprisen 2021
4. november, 2021