Disputas: Øyvind Holst

Øyvind Holst ved SIFER Sør-Øst er jurist med erfaring fra påtalemyndighet og domstoler. Torsdag 29. oktober 2020 disputerte han for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Samfunnsvernets begrensninger – En kritisk analyse av lovverket for gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern».

Avhandlingen kan leses i BORA.

Om avhandlingen

Er strafferettslige reaksjoner egnet for lovbrytere som ikke kan straffes? Spørsmålet er aktuelt fordi strafferettslige reaksjoner i økende grad tas i bruk mot kombinasjonen av lovbrudd og alvorlige sinnslidelser. Denne utviklingen er et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at mennesker som er utilregnelige grunnet sinnstilstand er en oppgave for helsevesenet, uavhengig av om de har gjort lovbrudd eller ikke. Den er også et brudd med oppfatningen om at strafferettslige reaksjoner skal forbeholdes de som er ansvarlige og kan klandres for sin handling. Når justissektoren likevel engasjerte seg i kombinasjonen kriminalitet og alvorlige sinnslidelser, var det grunnet tvil om helsesektorens vilje til å verne samfunnet mot kriminalitet. Med dom på tvungent psykisk helsevern dømmes helsevesenet til å verne samfunnet mot lovbrytere. Etter et langvarig lovgivningsarbeid og sterke protester fra helsevesenet trådte reaksjonen i kraft i 2002. Reaksjonen kan betraktes som en strafferettslig intervensjon på helsevesenets tradisjonelle ansvarsområde.

Hvordan gikk det? Med utgangspunkt i studier av både regelverkets forhistorie, utforming og bruk viser avhandlingen at forventningen om et styrket samfunnsvern ikke er blitt innfridd. Reaksjonen var allerede på lovgivningsstadiet preget av kompromisser og en uavklart lovgivervilje, som i sin tur resulterte i et spenningsfylt og til dels uklart lovverk, som i sin tur synes å ha en uviss innvirkning hos de som til sist skal anvende lovverket, de faglige ansvarlige i helsevesenet. For pasienter og helsevesen er konsekvensen en behandlingsfri «oppbevaring» på psykiatriens institusjoner, tidvis også til fortrengsel for behandlingstrengende pasienter uten en lovbruddshistorikk.