BASIS-prosjektet – sluttrapport og konferanse

Det er allerede besluttet at 19 millioner av Regjeringens totale bevilgning på 67 millioner for å styrke arbeidet mot vold og overgrep i 2019 skal gå til å etablere et landsdekkende tilbud for å hindre at personer som er dømt for seksuallovbrudd begår nye overgrep.

Alle de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere et slikt tilbud etter modell av BASIS-prosjektet.  Konferansen, som ble arrangert 4. juni, var den siste i rekken av totalt fire som prosjektet har arrangert.

Rundt 150 deltagere fra helsevesenet, kriminalomsorgen og ulike forebyggings- og forskningsmiljøer hadde tatt turen til Thon Hotel Vika Atrium i Oslo for å høre om prosjektgruppens erfaringer. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke (H) åpnet konferansen, og understreket viktigheten av det systematiske arbeidet BASIS-prosjektet har gjort med en sårbar og ofte forsømt gruppe innsatte. Deretter oppsummerte prosjektleder Ingeborg J. Sandbukt og fengselskoordinator Mariann Moberg (Berg fengsel) bakgrunnen for BASIS-prosjektet, samt de viktigste læringspunktene man bør ta med seg i det videre arbeidet med denne gruppen. Selv om tilbakefallsprosenten blant seksuallovbruddsdømte generelt er lav, er det en mindre gruppe som statistisk sett har en høyere risiko for tilbakefall. Det er denne gruppen BASIS-prosjektet har rettet videre utredning og behandling mot, og prosjektet har derfor benyttet seg av en screeningutløst metode for pasientinklusjon. Risiko har deretter blitt videre utredet av behandlerteamet i BASIS.

Gwenda Willis (NZ) og David Prescott (USA) har fulgt BASIS-prosjektet siden 2016, og gitt behandlerteamet nødvendig opplæring og veiledning knyttet til den valgte behandlingsmodellen – «The Good Lives Model» (GLM). De underviste på det første BASIS-seminaret i 2016, og tok igjen turen til Norge og BASIS-konferansen 2019 for å dele sine erfaringer med å implementere behandlingen i Norge. Etter at BASIS-psykolog Sjur Dugstad hadde presentert sine erfaringer med å jobbe med seksuallovbruddsdømte med høy tilbakefallsrisiko i BASIS-prosjektet, hadde de tre en samtale på scenen hvor de belyste noen av utfordringene man kan oppleve i behandlingssituasjoner med denne gruppen, og hva som skiller dem fra øvrige seksuallovbruddsdømte. Dømte med høy tilbakefallsrisiko har vist seg å være en mer ressurssvak gruppe med et bredt spekter av diagnoser og utfordringer. Dette har vært tydelig blant de 21 pasientene i BASIS-prosjektet, som alle har blitt gitt individuell behandling av BASIS-psykologene. Fordi pasientene har ulike behov, har det vært viktig å benytte seg av en behandlingsmodell som kan tilpasses den enkelte. GLM er både positivt orientert, fremtidsrettet og fleksibel, og har dermed ledet til gode tilbakemeldinger fra pasientene. De har ønsket å fortsette i behandling over tid, noen også etter løslatelse fra fengsel.

Professor Kieran McCartan, Universitetet i Vest-England (Bristol), har i årevis interessert seg for årsakene til at noen begår seksuelle overgrep, og hva samfunnet kan gjøre for å begrense omfanget. I sin presentasjon «Understanding and re-framing sexual abuse» fokuserte han på seksuelle overgrep som en samfunnsmessig helseutfordring. Seksuelle overgrep påvirker ikke bare de utsatte, men også familie, venner, utøver og samfunnet som helhet. Han fokuserte derfor på potensialet vi har for bedre forebygging før slike overgrep finner sted. McCartan understreket også at hvordan vi omtaler personer som har begått seksuelle overgrep kan ha store konsekvenser for hvordan vi behandler dem, og deres muligheter for å integreres i samfunnet etter endt straffegjennomføring. Hvorfor skal vi kalle noen for det verste de noen gang har gjort, og for akkurat det vi ønsker at de ikke lenger skal være? Å unngå å bruke stigmatiserende ord som «overgriper» når man omtaler personer som har begått seksuelle overgrep er noe også Gwenda Willis har fokusert på i sitt arbeid.

Ved avslutning av konferansen delte Torunn Janbu (Helsedirektoratet) og Heidi Bottolfs (Kriminalomsorgsdirektoratet) tanker om veien videre etter BASIS-prosjektet, og hvordan man best kan tilrettelegge for god oppfølging av personer som er dømt for seksuallovbrudd. Begge direktorater ser arbeid med denne gruppen som en prioritert oppgave fremover, og understreket viktigheten av at helsevesenet og kriminalomsorgen samarbeider om dette felles samfunnsansvaret, slik BASIS-prosjektet har lagt til rette for.

-Ingeborg J. Sandbukt-

Foreleserne F.v: Mariann Moberg, Sjur Dugstad, Gwenda Willis, David Prescott, Kieran McCartan og Ingeborg J. Sandbukt

Til nedlasting:

• SLUTTRAPPORT,
  pdf 1.8MB

Sist oppdatert den 21. June 2019 av Steffen Stamnes

Mer informasjon om BASIS: BASIS – Sifer