Sammenheng mellom omsorgssvikt og redusert sosial kognisjon hos drapsutøvere med schizofreni
En studie av personer med schizofreni og alvorlig interpersonlig voldshistorikk identifiserte sammenheng mellom fysisk neglekt i barndommen og redusert evne til å forstå andres intensjoner i voksen alder. Artikkelen er publisert i septemberutgaven av Psychiatry Research.
Artikkelen er basert på data samlet inn i hele Norge i forbindelse med Katharina N. Engelstad sitt doktorgradsarbeid ved Vestre Viken HF. Hun forsvarte arbeidet høsten 2019 ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Psykologspesialist Anja Vaskinn ved SIFER Sør-Øst var hovedveileder den gang og har nå skrevet en artikkel på samme materiale. Artikkelen er skrevet sammen med resten av prosjektgruppen: Katharina N. Engelstad, prosjektleder/professor Bjørn Rishovd Rund og professor Anne-Kari Torgalsbøen, begge ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
F.v: Anne-Kari Torgalsbøen, Katharina N. Engelstad, Anja Vaskinn og Bjørn Rishovd Rund. Foto: Privat.
Resultater
Engelstad viste i sitt doktorgradsarbeid at drapsutøvere med schizofreni hadde betydelige sosialkognitive vansker og høye rater av barndomstraume. I denne artikkelen ønsket forskerne å se nærmere på sammenhengen mellom traumer/omsorgssvikt i barndommen og redusert sosial kognisjon i voksen alder. Gruppen med schizofreni og alvorlig interpersonlig voldshistorikk ble sammenlignet med en gruppe personer med schizofreni-diagnose som ikke hadde noen historie på voldsutøvelse.
Både omsorgssvikt og mishandling ble undersøkt, både emosjonell, fysisk og seksuell. Det ble også brukt sosialkognitive tester fra ulike sosialkognitive domener; slik som affektpersepsjon (lese av følelser i ansikter eller kroppsbevegelser) og theory of mind/ToM (dra slutninger om en annen persons tanker, intensjoner, emosjonelle tilstand).
Studien viste en spesifikk sammenheng mellom fysisk omsorgssvikt og kognitiv ToM, kun i schizofrenigruppen som hadde begått drap/drapsforsøk.
Forskningsdesignet kan ikke gi et sikkert svar på om det er slik, men resultatene er forenlig med en hypotese om at traumatiske barndomsopplevelser kan bidra til å øke risikoen for å utøve vold, via redusert sosial kognisjon.