Bensin på bålet? Avisers rapportering om seksuelle overgrep
Artikkelen “Fuel to the Fire? Newspaper Reporting of Sexual Offending Across the US, UK, Norway, and New Zealand» er nylig publisert i tidsskriftet Sexual Offending: Theory, Research and Practice. Målet med studien artikkelen baserer seg på var å undersøke hvordan aviser fremstiller personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått seksuallovbrudd, og om man finner internasjonale forskjeller i fremstillingene.
Studien ble initiert av et forskningsteam ved University of Auckland, NZ (Caitlyn P. Drinkwater, Daniel Richardson og Gwenda Willis) som allerede hadde undersøkt fremstillingen av personer mistenkt/dømt for seksuallovbrudd i engelskspråklige aviser (UK, USA, NZ). Basert på allerede eksisterende samarbeid med Willis i BASIS, valgte det norske teamet å ta i bruk samme metode og kodeskjema, og gjennomgikk norske avisartikler fra samme tidsperiode. Det norske prosjektteamet besto av:
- Pål Grøndahl (privatpraksis)
- Ingeborg J. Sandbukt (SIFER Sør-Øst)
- Christine Friestad (SIFER Sør-Øst og Kriminalomsorgens Høgskole og utdanningssenter, KRUS)
- Ragnar Kristoffersen (KRUS)
Da datainnsamlingen ble gjennomført arbeidet også Pål Grøndahl i SIFER Sør-Øst og var prosjektmedarbeider i BASIS. Et av hovedmålene i BASIS-pilotprosjektet (som ble gjennomført i Helse Sør-Øst i 2016-2019), var å bidra til ny og bred kunnskap om personer som har begått seksuallovbrudd, noe denne studien er et eksempel på.
Forskningsspørsmål
Aviser og øvrige medier har vist seg å ha stor påvirkningskraft på folks oppfatninger av seksuallovbrudd, holdninger til dem som begår slike lovbrudd, og potensielt, i forlengelsen av dette, også på utforming av politikk. Med dette som bakteppe var hensikten å undersøke i hvilken grad et utvalg nyhetsartikler i aviser fra fire land bidrar til et riktig og nyansert bilde av personer som har begått seksuallovbrudd, eller om de ved hjelp av sine fremstillinger fyrer oppunder utbredte misoppfatninger. Dette ble gjort ved å undersøke følgende spørsmål:
- Hvordan fremstilles personer mistenkt for seksuallovbrudd i nyhetsartiklene?
- I hvilken grad stemmer fremstillingene overens med eller støtter oppunder utbredte stereotypier («stranger danger», gjentagende/notorisk atferd etc.) knyttet til disse personene?
- I hvilken utstrekning bidrar nyhetsfremstillingen med presentasjon/diskusjon av løsninger på utfordringene seksuallovbrudd representerer (rehabilitering, folkeopplysning etc.)?
Datamaterialet er hentet fra fire land med ulik tilnærming til kriminalpolitikk og straffereaksjoner rettet mot denne gruppa. Tabellen nedenfor viser de relativt store forskjellene mellom de fire landene når det kommer til innsatte i befolkningen per 100.000 innbyggere. Samtidig ser vi at andelen som er dømt for seksuallovbrudd er ganske lik mellom landene.
Viktigste funn
Stereotypiske fremstillinger av personer mistenkt for å ha begått seksuallovbrudd var sjeldent på tvers av landene, men mer tilstedeværende i USA og UK enn i Norge og NZ. Samtidig var det også sjeldent at avisene brukte et språk, eller kom med opplysninger, som kan bidra til å humanisere personer som har begått overgrep. Få artikler foreslo eller diskuterte løsninger/tiltak på individnivå (f. eks rehabilitering), og slike løsningsorienterte refleksjoner var helt fraværende i de norske avisartiklene. De norske artiklene var de minst informative, med hovedsakelig nøytrale fremstillinger som ga lite informasjon om den mistenkte personen. En tredel av det totale antallet artikler diskuterte tiltak på systemnivå, for eksempel bedre forebygging av overgrep.
Resultatene fra denne studien støtter ikke antakelsen om at avisene «heller bensin på bålet» ved å fremstille de mistenkte i tråd med kjente stereotypier. Artiklene fokuserte likevel lite på forebygging, rehabilitering og løsninger, med noen interessante forskjeller mellom landene. Forfatterne påpeker at aviser og andre medier har stort potensiale for å påvirke folks holdninger gjennom å fremstille seksuallovbrudd også som en folkehelseutfordring (i stedet for bare et problem for justissektoren), og opplyse allmennheten om hvilke tiltak som faktisk kan fungere. Dette kan på sikt ha innvirkning på utforming av politikk og forebyggende tiltak.