Kronikk: Norsk rettspsykiatri – i krise eller bare oversett?

Norsk rettspsykiatri – i krise eller bare oversett ?
Av: Roger Almvik, Ingar Tufte og Siri Nome, ledere ved kompetansesentrene for sikkerhets-,fengsels- og rettspsykiatri, SIFER.

Norge har markert årsdagen for terrorhandlingene på Utøya og regjeringskvartalet og hele nasjonen har samlet seg rundt pårørende og overlevende. Om to dager faller dommen i Oslo Tingrett og igjen vil rettspsykiatrien komme i media, fagfolk og almenhetens søkelys.
Siste del av rettsaken var preget av de rettspsykiatriske sakkyndige og deres rapporter. Parallelt pågikk det en debatt hvor både rettspsykiatrien og Den medisinske kommisjon ble satt under lupen.
Mens selve rettsaken var vårt demokrati og system verdig, kan vi ikke si det samme om enkelte debattanter og meningsbærere i media. Blant mange eksempler på det siste ble det hevdet at norske sikkerhetsavdelinger behandler pasienter gjennom å spille kurong mens andre i det som er en politianmeldt avlyttingssak, mener lederen i rettsmedisinsk kommisjon må ha anmeldt sin egen telefon og beskylder langt på vei kommisjonens leder for å framlagt ”fusk og fanteri” i retten.
Mye kan sies om pressens dekning av den rettspsykiatriske delen av denne saken. Ord som krise er blitt brukt og noen av rettens aktører, som er bedt om å utføre et oppdrag eller verv på vegne av oss alle, har tidvis blitt angrepet på sviktende grunnlag. Mest påfallende dog er at den fjerde statsmakt i så liten grad har rettet oppmerksomheten mot dem som er ansvarlige for dagens praksis, vilkår og lovgivning: politikerne.

Representanter for fagfeltet har siden Reitgjerdets nedleggelse påpekt problemer med lovgivningen og problemer med gjennomføring av rettspsykiatriske observasjoner. Det meste som har fremkommet som kritikk under rettssaken har vært reist av fagfeltet selv gjentatte ganger, år etter år. I tillegg har det lenge vært påpekt at sikkerhetsavdelingene på Brøset og på Dikemark holder til i svært gamle bygninger, til dels uegnet for sitt formål.  Politikere og helsebyråkrater har med viten og vilje ignorert fagfolkenes påpekning av dette år etter år.
Men mye positivt har skjedd siden Reitgjerdets nedleggelse også. Fagfeltet Rettspsykiatri er så mye mer enn sakkyndighet, rettspsykiatriske erklæringer og Den rettsmedisinske kommisjon.
Rettspsykiatrien har siden Reitgjerdets nedleggelse blitt organisert felles med sikkerhets- og fengselspsykiatri og innen alle disse tre fagfeltene har det skjedd en rivende utvikling de senere år. I Bergen, Oslo og Trondheim finnes landets kompetansesentra for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri. Kompetansesentrene har til sammen 38 årsverk som inkluderer blant annet 11 professorer og 26 medarbeidere med doktorgradskompetanse. Her bedrives forskning og fagutvikling på høyt internasjonalt nivå, her drives etterutdanning i rettspsykiatri for psykiatere og psykologer, og det undervises blant andre for allmennpsykiatrien og for fengselsvesen. Kompetansesentrene har et nært og formelt samarbeid med helsedirektoratet, justis- og politimyndigheter, brukerorganisasjoner, høyskoler, universitet og kriminalomsorgen.  I tillegg har kompetansentrene nært samarbeid med og ledende verv i internasjonale organisasjoner og nettverk.
Gjennom kurset Videreutdanning i behandling og risikohåndtering av vold hos mennesker med psykiske lidelser utdanner vi helsepersonell og andre i samarbeid med aktører i Skandinavia hvor over 1000 personer til nå kan skilte med en slik.
De tre kompetansesentrene har de siste årene samarbeidet nært om alt dette og mer til. Mest synlig er dette samarbeidet gjennom nettportalen sifer.no hvor forskning, utdanningstilbud mv innen fagene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri er gjort lett tilgjengelig både for fagfolk, journalister og allmenheten.
De regionale sikkerhetsavdelingene og de tre kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Bergen, Oslo og Trondheim, samt Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har i mars d.å. sendt et brev til Helse og Omsorgsdepartementet der vi ber om at det blir etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe for å iverksette nødvendige prosesser for økt kvalitet og produktivitet i norsk rettspsykiatrisk arbeid. I brevet eksemplifiserer vi flere områder som må problematiseres – f.eks  organisering av rettspsykiatrisk sakkyndighet i straffesaker og økt bruk av Straffeprosessloven § 167 (utredninger av særreaksjoner i institusjon).

Tiden er nå overmoden for at ansvarlige politikere tar tak i de lenge påpekte problemene knyttet til rettspsykiatri og gjennomføringen av judisielle observasjoner.  Så vil tiden vise om våre folkevalgte følger opp når saken ikke lenger dominerer avisenes forsider og ikke lenger er etermedienes hovedoppslag.

Sist oppdatert den 22. August 2012 av Roger Almvik