Hva kan vi lære av «Making a murderer»?

Erik Søndenaa, PhD/forsker, Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, St. Olavs Hospital

Hypen rundt Netflix-serien Making a Murderer om straffesaken mot Steven Avery blir for tiden tolket og forstått av et bredt lag av medievitere, psykologer, jurister og avhørskyndige.

Avery satt 18 år i fengsel før et DNA-bevis frikjente han. Kort tid etter løslatelsen, blir han på nytt arrestert og siktet for drapet på en ung kvinne. Serien gir næring til ideen om at loven gjelder ulikt, der systematiske feilgrep, unnfallenhet og fordommer rammer enkeltpersoner . Dette gjør inntrykk, særlig når feilene blir gjort av samfunnets mest tiltrodde embetsmenn, som politi og dommere.

Mange av de som dømmes for straffbare handlinger, så vel i Norge som i USA, er på sitt vis sårbare mennesker.  Dårlig helse (ofte rusproblemer), fattigdom, tilpasningsvansker, kriminalitetsfortid er noe som skiller dem i negativ forstand fra andre.

Nils Christie omtalte fengslene som vår tids fattigdomsomsorg. Serien Making a murder er avgrenset til en sak, men forteller samtidig om et samfunn.

En rekke saker har vakt oppsikt i amerikanske medier de siste åra. Richard Lapointe satt 24 år fengslet for drap. Han ble renvasket i 2015 etter at en støttegruppe fikk lagt fram tilstrekkelige bevis for at han var uskyldig. Lapointe tilsto på følgende måte etter å ha blitt konfrontert med falske bevis: ”Hvis bevisene sier at jeg var der og at jeg drepte henne, så gjorde jeg vel det, men jeg kan ikke huske å ha vært der”. 

Det er også tidligere lagd flere dokumentarfilmer om slike rettsskandaler. Brother’s Keeper fra 1992 forteller historien om brødrene Ward som har levd fredelig sammen, men som blir trukket inn i en drapssak der lokalsamfunnet til sist går sammen og stiller støttende opp for brødrene.

Les mer hos forskning.no

Sist oppdatert den 21. October 2016 av Christian Lauvrud