1923-1945: Kastrering for frihet
Historieprosjektet: Ved å la seg kastrere frivillig ønsket de farlige mennene å bli ufarlige, med håp om å slippe ut av psykiatriske institusjoner og bli akseptert av samfunnet
Ved SIFER Midt/Nord har stipendiat Eivind Myhre og professor Øyvind Thomassen forsket på sterilisering og kastrering av pasienter ved norske psykiatriske sikkerhetsinstitusjoner fra 1923-1945. Mennene i pasientjournalene fremstår som menn utenfor den aksepterte maskuliniteten, sier Eivind Myhre, som har forsket på kastrering av menn ved de psykiatriske institusjonene Reitegjerdet og Kriminalasylet.
«Til herr direktør Andresen og Kontrollkommisjonen ved Kriminalasylet. Jeg har nå vært her over ett år, og har enda ikke hørt eller fått vite noe om når jeg kan slippe ut herfra…(…) Jeg har tenkt nøye gjennom dette, og jeg har funnet at det er den beste måten å bli utskrevet fra asylet. Jeg er villig til å sterilisere meg og bli en fri mann»
Kastrering og sterilisering hadde to ulike formål, fra psykiaternes side, slik vi har funnet i vårt materiale, forteller Myhre. Kastrering, altså fjerning av testikler, fungerte som et kriminalpreventivt tiltak. Sterilisering, ulike metoder for å forhindre reproduksjon, ble brukt som et sosial- og samfunnshygienisk tiltak.
Les hele denne artikkelen på forskningsradet.no
Eksterne lenker:
Sist oppdatert den 12. March 2014 av Christian Lauvrud