Publikasjoner

Finn publikasjon

Risk assessment of violent, suicidal and self-injurious behaviour in acute psychiatry – a bio-psycho-social approach

Doctoral theses at NTNU, 2010:248. ISBN 978-82-471-2493-2 (electronic ver.) | 2010

Sammendrag

”Risikoprosjektet” ved Psykiatrisk avdeling, Ålesund sjukehus, hadde to siktemål; (i) å
undersøke ulike metoder til å vurdere risikoen for vold, suicudalitet og selvskade, og (ii)
så tidlig som mulig etter akuttinnleggelser å kunne identifisere de som trenger videre
utredning av risikoen for suicidaltet, selvskade eller vold.
Forskjellige metoder ble prøvet i et prospektivt, naturalistisk design. Denne avhandlingen
tar for seg resultater fra deler av ”risikoprosjektet”; (i) serotonin målt i blodplater og
lipider målt i blod, (ii) pasientenes egen risikovurdering (SRS), samt (iii) et strukturert
screening instrument for volds-risiko (V-RISK-10, utviklet for bruk i akuttpsykiatrien).
Målgruppen var alle akutt innlagte pasienter gjennom ett år, fra 2006 -07. SRS og VRISK-
10 ble skåret ved innleggelse og utskriving. Blodprøver ble tatt ved innleggelse.
Risikovurderingene og blodprøvesvarene ble sammenliknet med suicidalitet, selvskading
og vold registrert under oppholdet og 3 og 12 måneder etter utskriving.
Vold og sucidalatferd under innleggelsen, og vold de tre første månedene etter
utskriving, ble predikert av lave verdier av total kolesterol. Noen få pasienter med flere
innleggelser og gjentatte voldshandlinger var kjennetegnet ved lave verdier av HDL.
Høye triglyceridverdier predikerte selvskade i løpet av oppholdet, og også suicidalitet og
selvskade etter utskriving. I vårt materiale ble det ikke funnet noen sammenheng mellom
serotonin og aggresjon.
Pasientense egne risikovurderinger (SRS) predikerte vold, suicidalitet og selvskade.
SRS var mest presis for suicidalitet og selvskade under innleggelsen og mest nøyaktig
for vold etter utskriving. Vi har ikke funnet andre rapporter om pasienters egne
risikovurderinger.
Valideringen av V-RISK-10, som også ble gjennomført ved Akuttpsykiatrisk avdeling,
Aker Universitetssykehus, var like god eller bedre sammenliknet med andre etablerte
risikoinstrumenter. Funnene var gyldige både for kvinner og menn og nøyaktigheten
størst ved alvorlige voldsepisoder. V-RISK-10 predikerte vold også for pasienter uten
kjent voldshistorie.
Resultatene for lipider og SRS var ikke gode nok til at disse metodene kan anbefales å
bli brukt alene som screening instrumenter. De kan imidlertid vise seg nyttige som tillegg
til etablerte prosedyrer. V-RISK-10 viste gode egenskaper som screeninginstrument.
Resultatene bør bekreftes av annen forskning før metodene kan bli brukt med ønsket
sikkerhet ved akuttpsykiatriske enheter.