Publikasjoner

Finn publikasjon

”Forslag til innhold i felles basis for utredning av sedelighetsdømte”.

Kompetansesenterets Rapportserie, 2009 06 30. 2009 | 2009

Sammendrag

Behandling av personer dømt for seksuelle overgrep er spredt på ulike miljøer, først og fremst lokalisert i Oslo, Trondheim, Bergen, og Kristiansand. Antallet klienter varierer miljøene imellom, med Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo som det klart største, med en årlig tilstrømming av 15-25 nye pasienter. I all hovedsak er behandlingen alle steder gruppebasert, men utover dette er det variasjon i tilnærming fra psykodynamisk orientert terapi som strekker seg over flere år og drives utenfor institusjon, til tidsavgrensede, strukturerte og manualstyrte programtilbud drevet i fengsel.

Stortingsmelding nr 25 Åpenhet og helhet (1996-97) understreket behovet for å styrke behandlingstilbudene til personer dømt for seksuelle overgrep.

Statens helsetilsyn fikk i mars 1999 overlevert en gjennomgang av virksomheten ved IKST og nyere internasjonal forskning om behandling av seksualovergripere (Høglend & Nerdrum, 1999). Rapporten understreket behovet for å satse videre på utvikling av behandlingsprogrammer for seksualovergripere og påpekte at det også var ønskelig at statlige myndigheter bidro til å utvikle et forskningssenter. IKST har siden den tid etablert et forskningsmessig samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Som en følge av dette samarbeidet er IKST anmodet om å forbedre sine journalsystemer, blant annet med henblikk på mulige forskningsopplegg.

De tre kompetansesentrene for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri (i Oslo, Bergen og Trondheim) har på sin side ansvar for å utvikle og kvalitetssikre behandlingsmodeller overfor sedelighetsdømte. I dette inngår også forskningsaktivitet knyttet til sedelighetsdømte og deres behandlingstilbud.

På oppfordring fra det daværende Sosial- og helsedirektoratet ble det i 2004 besluttet å nedsette en mindre arbeidsgruppe med oppdrag å utvikle en spesielt tilrettelagt database for innsamling av ensartede opplysninger om sedelighetsdømte i behandling. Første trinn i denne prosessen var å diskutere seg frem til hvilke temaer det er sentralt å innhente informasjon om i denne klientgruppen og å presentere resultatene i rapports form.

Det ideelle og det praktisk mulige sammenfaller dessverre ofte ikke. Arbeidsgruppens første rapport, som presenterte den totale fremforhandlede instrumentpakken, ble for omfattende for praktisk bruk. Vi har derfor laget denne versjon to av rapporten hvor vi presenterer tre alternative forslag:
- Alternativ èn tilsvarer arbeidsgruppens opprinnelige forslag som dekker alle de åtte sentrale temaområdene.
- Alternativ to er en mellomløsning som dekker seks av de åtte sentrale temaområdene.
- Alternativ tre er en minimumsløsning hvor anamnestisk, demografisk og sosioaffektiv informasjon samles inn.