Forskningsprosjekter

Finn forskningsprosjekt

Short Term Assessment of Risk and Treatability (START) i kommunal omsorg for personer med utviklingshemning

Sist oppdatert den 5. December 2011

Risikovurderinger og håndtering av risiko for atferdsproblemer har som fagområde utviklet seg betydelig gjennom de siste 15 årene. En rekke måleinstrumenter finnes i dag tilgjengelig med sikte på å predikere både voldelige og seksuelle hendelser, og sammenligninger er gjort for effekten av instrumentene. Internasjonale studier har vist at 5-15% av personer med utviklingshemning framviser atferd som byr på betydelige utfordringer for omsorgspersonene (Emerson, m.fl., 2001). Dette er atferd som omfatter aggresjon, destruktivitet, selvskading, og annen atferd som utgjør en risiko for skade hos personen selv eller for andre. I Norge ble det gjennomført en studie i Hedmark fylke (Holden & Gitlesen, 2006) som konkluderte med at 11.1 % av personene med utviklingshemning framviser utfordrende atferd. Denne undersøkelsen ga videre en bred oversikt over former for utfordrende atferd, kjønnsfordeling, alder, grad av utviklingshemning, fordeling i forhold til syndromer og utviklingsforstyrrelse, bosituasjon og kommunikasjonsferdigheter.  Risikovurderinger er sjelden benyttet i arbeidet med atferdsproblemer, selv om funksjonelle analyser ofte gir et presist grunnlag for å forhindre og avhjelpe situasjoner der atferdsproblemer kan oppstå (Holden, 2009, kap 4). Risikovurdering for fremtidig vold og seksualisert vold har vært fokuset for de fleste instrumentene som i dag finnes etablert, og disse er i liten grad benyttet for å avdekke risiko hos personer med utviklingshemning, selv om internasjonale faggrupper under tiden er i ferd med å studere dette (Lindsay m.fl., 2008; Crocker & Cote, 2009). 

Studiens målsetting
Målsettingen med denne studien er å undersøke om START fanger opp endring i psykisk tilstand og atferd hos personer med utviklingshemning, samt en evaluering av om START øker forekomst av strukturerte handlingsplaner og om strukturerte handlingsplaner endrer START- skåringer. I tillegg er det ønskelig å undersøke STARTs psykometriske egenskaper (validitet og reliabilitet) for personer med utviklingshemning.
Problemstillinger
1. Hvordan er STARTs psykometriske egenskaper for personer med utviklingshemning når det gjelder prediktiv validitet og reliabilitet?
2. Fanger START opp endringer i de utviklingshemmedes atferd, og påvirkes oppfølgende START-skåringer av handlingsplaner, over en tidsperiode på 3 til 6 måneder?
3. Hvordan er STARTs psykometriske egenskaper når instrumentet blir benyttet for personer med utviklingshemning i kommunal omsorg.