Forskningsprosjekter

Finn forskningsprosjekt

Andelen barn og unge som får ADHD-medisiner varierer betydelig mellom BUPer: Gir mer liberal eller restriktiv forskrivningspraksis bedre prognose?

Sist oppdatert den 9. March 2018

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Tilstanden er blant de vanligste psykiske lidelsene blant barn og unge, og mange har funksjonsvansker inn i voksen alder.

I senere tiår har det vært en økning i diagnostisering og medisinering av ADHD blant barn og unge, selv om forekomsten av tilstanden trolig er stabil. Det pågår en spennende debatt om ADHD-medisinering i både kliniske og akademiske miljø. Debatten går mellom tilhengere av en liberal forskrivningspraksis og en restriktiv forskrivningspraksis.

Tilhengere av en liberal forskrivningspraksis mener typisk at økningen skyldes bedret diagnostisering og at det tidligere var en underbehandling av ADHD. Disse er fortsatt bekymret for underbehandling av ADHD og viser til studier som viser at ubehandlet ADHD kan få alvorlige konsekvenser. Disse viser også til at det er svært god evidens for effekter av medisin mot ADHD i en rekke kliniske studier, gjerne bedre evidens enn vi har for medisinering av andre psykiske lidelser.

Tilhengere av en restriktiv forskrivningspraksis er derimot bekymret for økningen i medisinering, og mener den representerer medikalisering av atferd hos barn og unge som er i gråsonen for diagnosen. Disse mener typisk at vi ikke vet nok om langtidseffekter av ADHD-medisin, og mener evidensgrunnlaget for praksisen ikke er tilstrekkelig.

Denne debatten mellom den liberale og restriktive forskrivningspraksisen reflekteres i for eksempel fylkesvise forskjeller i andelen barn og unge som diagnostiseres med ADHD og mottar medikamentell behandling. Det er trolig i gråsonen for ADHD-diagnose at variasjonen er størst, der det er noen symptomer på ADHD. For eksempel har man gjentatte ganger vist at barn født sent på året, som er yngst i klassen, har noe høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD og medisinert.  

Det er i dag ikke tilstrekkelig kunnskap til å fastslå om en mer liberal eller restriktiv forskrivningspraksis gir best prognose for pasientene samlet sett. Av etiske årsaker er det vanskelig å avgjøre dette ved bruk av randomiserte kliniske studier (RCT). Det vil nok vurderes som uetisk å randomisere barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUPer) til å enten bli liberale eller restriktive i diagnostisering og medisinering av ADHD.

Vi vil derfor anvende deskriptive forskningsdesign for å kartlegge variasjon i praksis og kausale analysedesign for å estimere effekter av ADHD-medisin på alvorlige konsekvenser. Studiepopulasjonen er alle personer i alderen 6-18 år som var i kontakt med BUP 2009-2011 og en matchet kontrollgruppe fra den øvrige befolkningen (n ≈ 200 000).